Min førstefødte på snart 23 var forlover for sin gode venninne fra ungdomsskolen i juli. I fjor høst tok jeg på meg oppgaven å sy kjole. Det var ikke så mange mønster vi falt for, og det vi valgte var merket "easy". Så dette burde gå greit, og vi hadde jo så mye tid. I mars var jeg i Paris og kjøpte stoff. Jeg kjøpte "crepe satin" i marineblå til meg og grønn til henne. Jeg tenkte det var greit å prøvesy en først, så derfor ble det planlagt en til meg også. Dette er en ettersittende kjole, og det tenkte ikke jeg på som et problem. Men der har man jo ulempen av at man ikke egentlig kan det en holder på med… En ettersittende kjole må jo sitte perfekt, så mønsteret må med større sannsynlighet endres. Jeg kan følge mønster og skjønner terminilogien, men når det kreves at mønsteret må endres, skorter det noe på min kunnskap og erfaring. Det ble til slutt kjøpt 3 mønster, og skulle jeg ha beregnet noen som helst slags timepris, er nok denne kjolen dyrere enn brudens. Men vi kom i mål! Med god hjelp fra pappas tante, Berit, som har mesterbrev! Julie stortrivdes i kjolen sin hele dagen og deler av natten, følte seg fin, og alle sømmer holdt!
Lena's Knits and Pieces 