Artikkel NQF blad #4, 2006

Artikkelen omtaler Quilters Connections utstilling i juni 2006

QUILTERS CONNECTION – et helprofft quiltelag

Lena Andersen, oktober 2006

Fra 1990 til 1996 bodde vi i Arlington, en liten by utenfor Boston, USA. Mannen min studerte, og for jentene, den gang 1 ½ og 4 år, og meg var det bare å finne ut av ting på egen hånd. Jeg fant quiltebutikken i Arlington og ble internasjonalt medlem av Quilters Connection. Dette quiltelaget hadde lang venteliste, men som internasjonalt medlem gikk jeg forbi køen. Etterhvert begynte jeg også å importere garn fra Per Tryving og lære amerikanske damer å strikke Fana-gensere.

I de 15 årene jeg har vært medlem av QC, de siste 10 som fjernmedlem fra Norge, har jeg forsøkt å holde kontakten ved å sende et teppe til utstilling hvert år. Våren 2006 skulle jeg endelig få være "ordentlig" medlem igjen. Jenny Marie, vår 12-åring, er en souvenir fra vår tid i USA. Hun var bare 2 år da vi returnerte til Norge, og har alltid syntes det var høyst urettferdig at de to "store jentene" fikk med seg kultur, skolegang og språk, mens hun, som familiens eneste amerikaner, ikke husket noe! Språket har hun bare bestemt seg for å lære, ved hjelp av Disney-videoer, bøker og amerikanere på besøk. Endelig skulle hun få bli delaktig i hva vårt andre hjemland hadde å by på – hun og jeg dro på 2 måneders jentetur til Boston, hvor hun skulle gå på amerikansk skole og jeg skulle gjenoppta mine quiltekontakter.

Jeg har vel aldri, i min 20 år lange hjemmearbeidende tilværelse, hatt så mye tid til meg selv. Skolebussen hentet henne kl. 0700! Etter trening på The Fitness Club for Women kl. 0815, var det "hjem" og sy. Det ble sirkler, utforskning av australske stoffer og sying av modeller til høstens kurs. Jeg traff mange gamle kjente – og selv om jeg hadde glemt mange, husket de meg. Amerikanerne er rause og flinke til å huske navn og få deg til å føle deg velkommen! At nordmenn er en relativt sjelden vare, er også en fordel -  vi blir lett husket. Å bli gjenkjent i den lokale quiltebutikken etter 10 år og å bli invitert til middag med alle gamle strikkestudenter til stede gjorde et stort inntrykk på meg!

Quilters Connection

Quilters Connection ble startet av en håndfull lokale quiltere i 1977 som møttes i kjelleren i en av de lokale kirkene. Etter fire år etter talte medlemsmassen 250, og der ble det stopp – brannvernforskriftene tillot ikke flere. I 2005 ble møtene flyttet til The Arsenal Center for the Arts i Watertown utenfor Boston. Møtene finner sted i et auditorium, men i forkant av møtet har man anledning til å sjekke gruppens bibliotek eller shoppe fra medlemmenes eget salgsbord. Har du noe du vil selge, kan du nemlig ta det med på møtet, sette en pris og selge det til andre medlemmer. Laget tar en viss prosent.

Visions & Voices forsideEt så stort medlemstall gjør noe med møteformen. I QC har man "show and tell" kun én gang i året. Forholdene er heller ikke lagt til rette for å sy på møtene. I kirken husker jeg vi satt på stolrader. Man kjente noen her og der, men det var alltid mange ukjente fjes. Møtene ledes fra talerstolen, Månedens foredrag, ofte med et kjent navn, ble gjerne fulgt opp av kurs den påfølgende helg. Jeg skjønte det nok ikke den gang, jeg var så fersk i miljøet, men medlemslisten inneholder mange kjente navn. Noen reiser verden rundt for å undervise eller delta på ustillinger. Mange har skrevet bøker og artikler i quilteblader, og noen få har mottatt stipender for å videreutvikle sitt arbeid. Verena Rybicky utgav i  2001 boken Visions and Voices: The History of a Quilt Guild. Boken forteller historien og utviklingen av quiltelaget.

Utstilling

Quilters Connection har stor utstilling hvert år i mai/juni. Fristen for å registrere tepper til utstillingen er allerede i februar. Alle medlemmer er garantert å få med ett teppe, og man kan søke om to. Fristen blir nøye overholdt, og det er vi opplært til å respektere. Det samme gjelder forøvrig fristen for å fornye sitt medlemsskap. Har man ikke sendt skjema og betaling innen fristen, blir man strøket og eventuelt satt nederst på ventelisten. Jeg vet det har skjedd!

Teppene leveres torsdag morgen. Utstillingen er åpen for publikum fra fredag morgen. Fredag kveld er det "members’ night". Man får ha med seg en gjest, og det serveres forfriskninger. Utstillingen viser over 200 tepper fordelt på flere mindre rom, et auditorium og to store, åpne trappehaller. Det er absolutt behov for å se utstillingen flere ganger. Som frivillig vakt i to dager fikk jeg god anledning til å studere teppene i alle rommene.

I forkant av utstillingen syr medlemmene i Quilters Connection to fellestepper. Et teppe (utlodningsteppet) loddes ut blant publikum og et (medlemsteppet) loddes ut  blant medlemmene som har vært delaktige i produksjonen av teppene. Medlemsteppet lages av overskuddsblokkene fra utstillingsteppet. Årets teppe het "Moonrise" og ble designet av Sylvia Einstein og Michael McNamara.

Som de fleste utstillinger verden over, har også denne sin egen boutique, hvor medlemmene kan selge fra sitt quilterelaterte overskuddslager. Akkurat som vi har "Sandvika Veveri-varianten" av diverse mønster, ser man også her arbeider laget av mer eller mindre utdaterte stoff. Det er selvfølgelig motesvingninger innen lappesøm også. Bredden i hva som lages er nok større i USA enn i Norge. Likevel var det også her noen gjengangere hva gjelder farge og form. Årets farge syntes å være lilla, og årets form var helt klart sirkler.

Første dagen tok jeg litt tilfeldig bilder av det meste. Men da jeg kom hjem og så bildene samlet, oppdaget jeg sirklene. Her var det hele sirkler og delte sirkler, applikerte sirkler med ¼" søm, applikerte sirkler med sårkant, sirkler med en ny sirkel som ramme og halve sirkelrammen. Sirkler har vært "litt vanskelig" å lage – man må jo sy en buet søm. Her har tydeligvis mange knekket koden. Jeg var ikke den eneste som så dette – jeg hørte en forundret mann si: "Det ser ut som noen har holdt et kurs…"

Jeg føler meg priviligert som har anledning til å være med i en gruppe som Quilters Connection. Allerede i begynnelsen av 90-tallet eksperimenterte medlemmene med art-quilts og tok i bruk utradisjonelle materialer og metoder. Man arransjerte "round robin" og "utfordringer", hvor man skulle holde seg til et bestemt tema eller bruke ett spesielt stoff. Man sydde community-quilts, med "bilder" av sentrale bygninger i byen. Opprivende hendelser, enten privat eller i nyhetsbildet, ble bearbeidet vha en quilt. Men det har også alltid vært rom for den tradisjonelle blokken, noe jeg tror er viktig at
ethvert quiltelag holder på. Det har også alltid vært rom for nybegynneren, noe som betyr mye for rekruttering av nye medlemmer og videre fremdrift i laget.

Laget har i dag 275 medlemmer i tillegg til internasjonale medlemmer og student-medlemmer. Selv om det er et stort quiltelag, er de flinke til å ta vare på nye medlemmer. Hver høst arrangeres "New Members’ Night". Her får nye medlemmer anledning til å treffe andre nye, samt bli kjent med mer erfarne medlemmer i et litt mindre forum. Årets nye medlemmer får også en annen farge på medlemskortet sitt, slik at alle kan se at de er nye. Medlemskortet brukes nemlig som navnelapp på møtene. Av erfaring vet jeg at mange quiltelag hjemme sliter litt med "å huske" å ta seg av nye medlemmer og besøkende. Mange har følt at det har vært vanskelig å "komme inn" i laget og at stolen de tenkte å sette seg på var holdt av til en annen. Likevel gjelder det der som her at engasjerer man seg aktivt, går inn i styret eller i en komité, blir man fort kjent. Og i dette tilfellet er det 10 plasser i styret og 24 komitéer å velge imellom!

QC har egen webside, http://www.quiltersconnection.org og egen Yahoo-gruppe. Hver måned produseres et meget innholdsrikt nyhetsbrev, som sendes medlemmene på mail eller i posten i forkant av møtet. Skrivet kan gjerne være på 8 sider og er tettpakket med informasjon.  Alle nøkkelpersoner listes opp hver gang, så det er aldri vanskelig for medlemmene å nå rette vedkommende. Her kan man lese nytt om egne quiltere og andre av interesse, og man finner en kalender som viser quilterelaterte arrangementer rundt omkring i nærområdet. Allerede i juli-utgaven kom oppfordringen til å bli med i gruppen som designer utlodningsteppet for 2008. Teppet for 2007 er allerede ferdig, og loddsalget er igang!

En av komitéene jobber med "comfort quilts", et prosjekt tilsvarende vårt "tepper som varmer" bare at teppene går til forskjellige formål hvert år. I "quilteåret" 2005-2006 ble det laget ………. tepper. De ble fordelt på ofre fra Hurricane Katrina og to lokale sentra, et for ofre for vold i hjemmet og et for mishandlede kvinner og barn.

Quilters Connection er en enorm ispirasjonskilde for meg, og jeg håper jeg har greid å overføre noe av denne inspirasjonen til alle dere som er involvert i quiltelag i Norge. Når jeg reiser rundt til quiltelag og selger tråd fra Valdani treffer jeg utrolig mange flinke quiltere som hver måned treffer sin lokale gruppe (typisk fra 8 – 30 dyktige damer). Her er det som regel meget god stemning, damene kjenner hverandre godt,  de deler gjerne med hverandre, og jeg føler meg fullstendig inkludert i gjengen. Fortsett å videreføre den gode ånden! Happy Quilting!

Dette innlegget ble publisert i Quilting. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s